Likevel søndagspredikant...



Pitro Karas gir mitt bidrag et polsk uttrykk

Søndagen ble en ganske spesiell opplevelse for meg. Ble likevel søndags-predikant... Et døgn før var det lite som tydet på at det skulle bli slik...

For ganske lenge siden spurte Misjon Nytt Håp-leder Piotr om jeg kunne være predikanten i denne søndagen ved gudstjenesten i menigheten hvor han er pastor. En større pinsemenighet i Łódź. Det har jeg også vært tidligere og sa derfor ja. Opplever dette berikende.

Lørdagen hadde jeg satt av til forberedelse. Men, men... Lørdag morgen var jeg helt utstlått. Bihulene mine var på det aller vrangeste. Særdeles dårlig natt. Så ikke håp for å forberede preken. Trygt Ly har en leilighet i samme hus som pinsekirken. På samme gangen som Piotr bor. Jeg tuslet over gangen til han og sa nei, nei...

Ganske naturlig ble det bedt for det verkende hode og den verkende kroppen... Så ser det det ganske enestående: Utover dagen er det som om det blå klarværet tar plass i hode mitt og med en mild vind blåser vekk plagene. Jeg kan sette meg ned for å samle tankene. Utpå kvelden får Piotr meldingen: Det blir preken.

Stillbilde av et videoklipp fra gudstjenesten. Krystyna (t.v)

Søndag morgen våkner jeg som om lørdagsmorgenen ikke hadde vært der. Bare moro. Går til gudstjeneste. Møter en fullstappet sal. Mer enn 200 tilstede. Opplever sterk lovsang. Blir beriket og får gi. Der og da for meg en opplevelse at Herren grep inn. Guds verk. Denne søndagen skulle brukes... Formidle hva jeg hadde fått for å gi videre...