Oppmuntring...

De siste dagene har jeg opplevd: "som dere også gjør" - hentet fra fra: Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør... (1.Tess. 5.13.) Ja, helt konkret opplevd verdien av hva oppmuntring har av energi i seg... Mye energi.

De siste par ukene har gått i ett. Først et nyhetsbrev fra Trygt Ly som skulle ut. Så en et journalistoppdrag, desemberutgaven av Akershusbulletinen, meldingsbladet til det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Det samme gjelder for begge. Begynner med blanke ark, henter inn stoff og bilder, skriver ut og endrer opp med et trykkingsferdig resultat. 

Kanskje vil noen tro at det å skrive går på autopilot etter førti år som journalist. Nei. Det er heller slik at jeg mer enn noen gang er kritisk til meg selv. Leter nøye etter formuleringer og filer på språket. Tar tid. Blir sliten.

Så intenst at det for noen dager ikke var tid eller energi til å befatte meg med "Vannhullet", bloggen for refleksjon. Ja, også litt besnæret av tanken: Tid for å gi seg?

Så kommer de første julebrevene: Takk for daglige drypp, takk for andakter. Og e-post: Takk... Takk... 

Oppmuntring...

Som gir meg ny energi, som gir ny lyst til på ny å dele hva jeg selv får. Øse ut slik at det blir plass til friskt vann i kilden...