Moro

Neppe bedre plass for meg å spise bursdagskake enn sammen med gjengen som gjør jobben i dagsenteret i Łódź. Så siden min 61. feiring av min 29. april nettopp falt sammen med torsdagssamlingen, ble dette skikkelig moro.
.
Sånn kunne jeg også få dele gleder - og gjennom noen gode, ja, skikkelig gode kakestykker fra en av byens beste konditorer forhåpentligvis by på oppmuntring. Det trenger de.
Jeg fikk det i rikelig mon. Før vi kom så langt fikk jeg bursdagsang så det skikkelig ljomet fra alle brukerne - og ikke minst det jeg virkelig setter stor pris på: Et bursdagskort signert av mange brukere. Som alltid: Helt fullt. Selv en varm vårdag står folket i kø...
.
Mens bløtkakene ble fortært ble det også plass til refleksjon om jobben som gjøres. Som jeg skrev i går om Trenger nye lokaler så tærer det på kreftene med dagens lokaler. Kjøkkenet er ikke som det skal være - og de mange trappene opp tar på.
.
Så her er det mer alvorlige utfordringer enn bare å by på en kakeoppmuntring.

Trenger nye lokaler

Tiden og dårlig vedlikehold av den kommunale gården som huser dagsenteret Trygt Ly og Misjon Nytt Håp står sammen om i Łódź, tærer. Etter vinteren er det mer enn synlig at huset har dårlig tak. Flere steder trenger vannet inn.
.
Det ser utrivelig ut. Lenge har gården sett loslitt utenpå. Nå begynner det å synes inne. Oppusingen som ble gjort da vi tok senteret i bruk for fem-seks år siden, mister glansen...

Dessuten er det så som så med tilgjengelighet. Den er dårlig. Dagsenteret ligger i fjerde etasje. Mange, slitne trapper for å nå opp. Brukere dårlig til bens, medarbeidere som hver dag må bære opp mange kilo med mat og utstyr. Alltid fire etasjer opp. Dette sliter.

Ja, som allerede sagt: Gården ser loslitt ut. Den nærmer seg alt for mye det brukerne er alt for vant til. Dagsenteret holder til i øverste etasje.

.

Ikke det at vi ønsker det superflott. Men det blir et misforhold om vi ønsker å inspirere brukerne til forandring og det vi selv representerer - også i fysiske omgivelser - bærer preg av at håpet om forandring har vanskelige kår....

.

Derfor snakker vi - leder Piotr i Misjon Nytt Håp og meg på vegne av Trygt Ly alvorlig om mulighetene for alternative lokaler. Lokaler på grunnplanet. Lokaler som er mer fleksible. Lokaler som i seg selv bærer preg av håp...

.

En ganske real utfordring... Noe å be for, be om, ja...

Hvordan kunne hjelpe Pawel?

Noen ganger blir vi sittende mer med spørsmål enn svar når livshistorier rulles ut. Som Pawel (50). Mandag kveld møtte vi han på dagsenteret i Łódź. . Hvordan kunne hjelpe Pawel?
.
16 av sine år har han vært i fengsel. Gått mye på amfetamin. Var fire år i et rehabiliteringssenter, men drakk i det skjulte. Forlot senteret uten å komme ut av problemene. Bor nå vekselsvis på gata / hos en kamerat.
.
Har rett på en beskjeden sosialstøtte, men orker ikke å gå gjennom papirmølla. Synes det er skamfullt å stille opp på et offentlig kontor.
.
Gift tre ganger. Fire barn.
.
Håper noen kan hjelpe han... At livet kan komme litt mer på skinner. Men ganske opplagt. Her er det ingen knipse med fingrene-løsning. Håpet ligger i at han kommer til dagsenteret... At noen av medarbeiderne kan etablere en så tillitsfull relasjon til Pawel at de mange små puslespillbitene som må på plass, en for en kommer på plass.
.
Men også ganske trygg på at uten Herrens hjelp, blir vi hjelpeløse...

Fortsatt spesielt å være i Polen...

Ganske spesielt å være i Polen nettopp nå. I nyhetssendingene er det uten opphør spørsmål på spørsmål om hvordan den fatale flyulykken hvor president Lech Kaczynski og 95 andre av Polens elite omkom, kunne hende. Spekulasjoner. Følelser. Hoderysting. Fortvilelse.
.
Samtidig er valgkampen i gang. Hans etterfølger skal velges. Mange heite diskusjoner er allerede i gang. Mange flere blir det. Igjen mye følelser. Alle har meninger. Mange meninger. Kraftige meninger. Noe annerledes enn hjemme i Norge, ja.
.
På dagssenteret for rusmisbrukere og folk på gata som Misjon Nytt Håp og Trygt Ly står sammen om i Łódź møter jeg kontrasten til den opphetede stemningen i media. Brukerne der fanges så av sine egne hverdagsutfordringer at de mange medieoverskriftene kommer i skyggen. Sterk kontrast...

Her trives filharmonikeren

- Å traktere trekkspillet her gir meg minst like mye som å sitt med valthornet mitt i Łódźfilharmonien, sier Tomasz Sopur etter virkelig å ha dratt opp sangstemingen under mandagens kafésamling i dagsenteret for folk som mer eller mindere lever på gata i Łódź.
.
I kveld var det sjokk fullt. Bord og stoler fra siderom ble tatt inn for å gi alle en plass. Kakefatet ble helt tømt. Mange lengtet etter en god prat. Mange kunne fortelle om mye om liv som hadde gått helt skeis. Mye lengsel etter håp...
.
Derfor lyste av stor sangglede hos gjengen fra gata da Tomasz stemte opp med en lovsang som noen av oss mer voksne kjenner fra 70-årene, tyske "Danke für diesen guten morgen".
.
At Tomasz her har et ganske annet publikum enn når han tar på snippkjolen og finner plassen i prestisjefylte Arthur Rubinstein Filharmoniske Orkester, er bare til glede for den svært profesjonelle musikeren.
.
Ja, det er ikke uten grunn at orkesteret bærer Arthur Rubinsteins navn. Den berømte og jødisk ættede pianisten (1887-1982) trådte barneskoa i Łódź.
.
Tomek er en av de frivillige som hver mandag kveld byr på et kafétilbud for folket på gata. Et mer intimt preget opplegg hvor det blir rikelig anledning for kunne øse litt ut av det som gjør livet ganske strevsomt for mange.
.
Musikeren er ellers ivrig bidragsyter i menigheten hvor Misjon Nytt Håp-leder Piotr Karas er pastor. Tomasz trakter både horn og flygel, ja noen ganger også trekkspillet. Også der er det trøkk i lovsangen. Skikkelig trøkk.
.
En del vil også nikke gjenkjennende til Tomasz som en i Polenteamet - klikk inn, Les mer om "Sterk formidlingsglede – mye musikalitet".

330 nyhetsbrev sendt ut...

Noe av det siste som ble gjort før jeg reiste til Polen for å følge Trygt Ly-engasjementet, var å overlate rundt 330 nyhetsbrev til flittige postmenn. Forhåpentligvis har mange fått en hilsen i postkassa - med kortfattet info.
.
Som historien om Jacek og hans møte med en ny verden: - På dagsenteret i Łódź møtes jeg med respekt. Helt spesielt og helt nytt for meg. Ute på gata har mange sett på meg som et ”hår i suppa”...
.
Og at det i fjor ble delte ut 30 tonn med mat. 124 svært fattige familier med i alt 75 barn får regelmessig og ofte mathjelp fra dagsenteret i Łódź. 48 av barna bor i hjem med aleneforeldre...
.
Ja, også det hyggelige å kunne fortelle hva en nær observant av Trygt Ly kan fortelle: - Vet at hjelpa kommer fram, sier Helmer Holmstad ser Trygt Ly på nært hold. Han har vært i Łódź. Sett arbeidet. Han bor i Hurdal. Er nær nabo.
.
Så den alltid løpende utfordringen: Vårt innsamlingsmål for APRIL og MAI,
45.000 kroner - med dette spørsmålet som vi alltid må stille: - Kan DU hjelpe?

Dessuten byr jeg også på noen mer personlige refleksjoner om Polen nettopp nå - hvordan nasjonen er berørt av flykatastrofen og presidentens bortgang - og hvordan utfordringene i Trygt Ly-engasjementet oppleves...

Møtte Dominika

Godt å være i Łódź. Å komme til dagsenteret gir meg en helt spesiell glede. Så derfor blir jeg svært så rask på foten når jeg igjen er i Łódź og ser den loslitte bygården hvor dagsenteret holder hus. Lysten etter å møte brukergjengen og de trofaste medarbeiderne drar meg raskt oppover den slitte trappa. Som om jeg er på vei hjem.
.
Ja det er heller ikke tvil om at jeg er velkommen: En real klappsalve møter meg når jeg stikker hode inn av døra til det stuvende fulle møterommet. Hver eneste plass – og litt til er belagt. Nærmere 100 brukere venter på et godt suppemåltid – og samlingen med sang og vitnesbyrd.
.
En av de første jeg møter er Dominika (4). Sammen med bestemor Janina (55) er hun en svært så trofast bruker: - Må til dagsenteret for å få et måltid og få med mat hjem, sier bestemor Janina.
.
Som minstepensjonist forsørger hun barnebarnet Dominika. Da datteren døde og far trakk seg tilbake, ble det bestemor som måtte ta over omsorgen for Dominika. Ikke lett med en pensjon på vel 1000 kroner i måneden.
.
Denne gangen får Dominika også med seg et par sandaler hjem. Siden våren er godt synlig i Łódź og føttene til Dominika er et par nummer større i år enn i fjor, er det godt å finne noe som passer i dagsenterets gratisbutikk...

Ser gode vårtegn i Łódź

På plass i Łódź etter 1200 km og en natt på ferge. God å komme fram. Godt å være her. Og godt å erfare at alt gikk bra.

.

Ja, også godt å erfare vårtegnene. Det spirer og gror i Polen. Grønnfargene har tatt over for det vintergråe. Utenfor vinduet vårt i Łódź blomstrer epletreet. Selv om jeg tidvis underveis opplevde mer vinter enn vår. Snøføyk sør i Sverige og haggelbyger i Polen.

.

Tømt er også minibussen. Nesten ett tonn med utstyr og brukte klær var med til Polen. Hvordan jeg vet at det nesten var ett tonn? Jeg ble vinket inn til trafikkontroll underveis sørover mot Svinesund. Traff en svært så hyggelig politimann som etterhvert syntes at minibussen så ganske vellastet ut...

.

- Tror vi bør veie deg, sa han... Som sagt så gjort. 3700 kilo er maksvekt for bussen vår og tom veier den et tonn mindre.

.

Da vekta var passert konstaterte politimannen med et smil: - Ikke plass til mer enn en sekk til... Det var lastet helt opp mot vektgrensen... Mange sekker med klær - vinterklær for neste sesong - og en del utstyr for svaksynte...

Polen i sorg - fra Warszawa

Polen og hovedstaden Warszawa er sterkt preget av sorgen. Her noen bilder fra byen. Øverst representatner for Solidaritet som ville vise sin deltakelse. I midten flommen av lys foran presidentpalasset - og nederst podiet som var satt opp for lørdagens minnehøytidelighet. Fotograf: Marta Wirska.

Til Polen...

Igjen forberedes Polentur. Krystyna tar fly i kveldingen nå i dag. Jeg kommer etter i Trygt Ly-bussen med avreise tirsdag morgen. Først til Łódź og mye kontakt med folket som driver dagsenteret.
.
Gleder meg alltid. Har ofte sagt det før og gjentar det gjerne: For meg er det nærmest som å komme hjem... I dagsenteret i Łódź har jeg stor tilhørighet...
.
Dessuten: Mye å snakke om: Hvordan kunne videreutvikle arbeidet? Hvordan finne ut av at lokalene og arbeidsforholdene ikke er de mest optimale? Hvordan inspirere medarbeiderne? Hvordan rekruttere enda flere?
.
Deretter går turen til Jelenia Gora og engasjementet for synshemmede. Derfor er det med i bussen en del utstyr for synshemmede. Foruten at vi også har en noen sekker med vinterklær (Vi er igang med å tenke på neste vinter...) og annet som kommer med for dagsenteret i Łódź...
.
Ja, det blir opplagt spesielt å komme til Polen denne gangen. En helt spesiell stemning rår i landet...
.
Forhåpentligvis blir det mange blograpporter underveis - følg med...

- Tusen takk fordi dere ber for oss

- Tusen takk fordi dere nå ber for Polen. Dette er av stor betydning for oss, skriver Henryk og Alina Wieja i en hilsen til oss. Henryk og Alina leder den kristne stiftelsen "Liv og Misjon" i byen Ustron helt sør i Polen. http://www.misja.org.pl/
.
Landet vårt trenger sårt Guds spesielle omsorg i en situasjon som vi alldeles ikke kan forstå. Samtidig håper vi på at denne vanskelige tiden kan føre til en nasjonal oppvåkning. Derfor er også vi mye i bønn for landet vårt og håper dere fortsatt kan stå sammen med oss i forbønn.
.
Midt i vår nedbrutthet og svakhet er vi derfor tillitsfulle og forventningsfulle. Vi vet at Gud har tanker om håp og fred for Polen, skriver Henryk og Alina.

Łódź flagger og kondolerer

Privat flagging står vanligvis ikke så sterk i Polen. For fleste ligger det mye offisielt i flagget. Mange har hatt avstand til flagget. Men flyulykken med bortgangen til presidentparet og en rekke andre, sentrale politikere og ledere forandrer. Mange, mange vil nå være med på markere landesorgen ved å bruke flagget.
.
En rapport fra Łódź i en av avisene forteller nå henger det flagg med sørgebånd over alt. Så stor pågang etter flagg er det at symaskinene går varme i den gamle tekstilbyen.
.
Dessuten er det stor pågang for å undertegne i den utlagte kondolanseprotokollen i Łódź. Storbyen midt i landet er ikke alene om dette. De aller fleste rådhusene over hele landet har sine kondolanseprotokoller. Denne tragiske ulykke berører landet på en måte som det er vanskelig å finne paralleller til...

Takker for omtanke og medfølelse

- Takk for din forståelse, ømhet og omtanke. For oss en tragedie som det med menneskelig øyne er helt umulig å forstå. Derfor blir det som en av våre biskoper sa på søndag, heller ikke noen mening å spørre Gud om hvorfor, skriver Ryszard fra Karpacz som takk for kondolansebrevet vi sendte til vår polske nettverk på lørdag. Se Sendt kondolanse.
.
Ryszard fra Wroclaw sier det slik: - Når vi ikke lenger har ord som nettopp i disse vanskelige dagene, ja, da står vi bare igjen med: "... skje din vilje, i himmelen og på jorden.
.
Fra Gosia og Jasiek i Karpacz kommer denne hilsenen: Kjære Åsmund. Takk for at dere står sammen med oss i disse dagene. Denne ulykken er et stort tap for Polen.
.
Mens Agnieszka, lærer i Klementowice, hilser slik:
- Vi er fortsatt i sjokk. Tusen takk for at dere slik vil støtte oss. I en slik stund er det bare en ting å gjøre: Å be.
.
Pastor Edwin Pech i Wangkirken i Karpacz skriver: - Jeg takker dere for en varm kondolanse. Jeg har mistet venner og bekjente. En av prestene var en studiekammerat og noen av parlamentsmedlemenne som gikk bort, kjente jeg personlig. En slik hilsen er et godt tegn på at vi står godt sammen...

Polske pinsevenner sørger

- Vi er fylt av smerte. Et uhyggens drama har rammet vårt jordiske hjemland, skriver biskop Marek Kaminski, leder for pinsebevegelsen i Polen på sin blogg på bevegelsens nettside. Bevegelsen som også vår polske samarbeidspartner, Misjon Nytt Håp er en del av.
.
- Gjennom ulykken på flyplassen i Smolensk har vi mistet vår president, Lech Kaczynski og hans kone Maria og en rekke andre, sentrale politikere, generaler, prester, gjester, funksjonærer og en flybesetning, Det er vanskelig å finne ord for det som er skjedd. .
.
Han skriver videre at nå er tid for å gi en minnenes honnør til presidenten og lederene som har gått bort. De døde som tjenere for fedrelandet.
.
Dessuten minner Kaminski gjerne om at når grunnlaget for vår jordiske eksistens rystes, er vår Gud den urokkelige. Derfor, i denne vanskelige situasjonen for Polen, er det virkelig tid for å søke Guds ansikt, gå i forbønn for hjemlandet.
.
At hver enkelt, hver familie, hver menighet ber om at Jesus Kristus kan gi håp og trøst til hele den polske nasjonen. Komme til han med sorg, tårer og smerte og få fred og håp.
.
Han avslutter med å sitere 2.Kor.1.4: Han trøster oss i all vår nød, for at vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.

Sendt kondolanse

Når jeg som norsk med sterk nærhet til Polen så sterkt er berørt av at Polen ved den tragiske flyulykken i ett nu har mistet sin president og mange av sine fremste, ja, hvordan oppleves det da så for Polens egne?
.
Litt vet jeg. Jeg ser hvordan kona mi, Krystyna, langt sterkere er berørt. På kjøkkenbordet hos oss i Trygt Ly er det nå polsk flagg på halv stang...
.
Så derfor var det bare en ting å gjør litt utpå dagen i går. Sende en hilsen til vårt polske nettverk. En kondolanse. (Klikk på bildet for forstørrelse)
.
Et enkelt uttrykk for at våre venner og kontakter i Polen har vår medfølelse, at de i disse vanskelige dagene er husket i forbønn. En hilsen som også gikk til den polske ambassadøren i Norge og polakker i Norge...
.
Aller meste ønsker vi at våre venner og alle andre i Polen kan få en sterk opplevelse av Herren selv som det tryggeste av alle trygge ly... At denne tragedien får mange til å søke Ham...

Uten ord...

- Umulig å sette noen riktige ord på denne tragedien som nå har rammet oss i Polen. Vi opplever en sterk, sorgens smerte, sier Piotr Karas, leder av Misjon Nytt Håp, Trygt Ly's samarbeidspartner i Polen.
.
- For meg er denne flykatastrofen og dette at så mange av nasjonens aller beste i ett nu er tatt bort, også blitt en sterk påminnelse om hvor viktig det er å ha et urokkelig livsfundament. Dette har jeg kun gjennom min tro på Jesus som min Herre og Frelser, sier Piotr.
.
Han vet også at Polen nå står foran en vanskelig tid - og at venners forbønn vil komme godt med...
.
Ja, hva annet kan vi nå gjøre enn å gjøre som Piotr håper. Huske Polen i vår forbønn...

Kondolerer...

Som Polens statsminister, Donald Tusk sier: - En så stor statstragedie har tidligere ikke hendt i moderne tid.
.
Tusk og hans regjering leder nå et land som i én flyulykke har tapt sitt presidentpar, Maria og Lech Kaczynski, sentrale ledere i parlamentet, en rekke medlemmer av parlamentet, sentralbanksjefen, toppene i hærledelsen og sentrale kirkelige personer. Dessuten den siste eksilpresidenten fra krigstiden og en rekke personer med tilknytning til Katynmasakeren.
.
Som ekspresident Lech Walesa sier: - Polens nasjonale elite er omkommet. Dessuten føyer han til: - Dette er den andre Katynulykken...
.
Mange vil mene at Katyn forfølger Polen nærmest som en forbannelse. For 70 år siden besluttet Stalin at nesten 22.000 polske offiserer og krigsfanger skulle likvideres med Katyn skogen nær grensen til Hviterussland som eksekusjonsted. Slik mistet Polen mange av sine aller beste tidlig i 2. verdenskrig.
.
Så 70 år etter mye smerte rundt Katynhistorien, en lenge etterlengtet forsoning med russerne og en minnemarkering som så skulle markere dette stor nasjonalt såret, kommer den neste tragedien - direkte i tilknytning til Katyn.
.
Katyn borer seg enda sterkere inn i polsk historie...
.
Så derfor alle polske venner av Trygt Ly: - Kondolerer...

Moro, inspirerende, utfordrende

For fjorten dager siden skrev jeg: Så langt 28.500 kroner i gaveinntekter. Da var det fortsatt en bit igjen til målet for februar og mars: 45.000 kroner. Da mars var over hadde vi fått 56.000 kroner. Som gir et gjennomsnitt for årets tre første måneder på nesten 24.000 kroner. Så langt har vi derfor fått 60 % mer enn for samme periode i 2009.
.
Utrolig moro og inspirerende. Ja, også utfordrende. Her er det bare å stå, se hvordan vi skal utvikle tjenesten. Men først og fremst: TUSEN TAKK til alle som har gitt. TAKK til Herren for hans omsorg og velsignelse.
.
En av årsakene til det gode resultatet skyldes Hjerteradioen, den kristne nærradioen for Øvre Romerike som nå har innstilt sendingene. De hadde midler til overs og har velvillig delt ut. TUSEN TAKK!
.
Dessuten mer moro å fortelle: Vi fikk også en øremerket gave for reparasjon av fartsskriveren... TUSEN TAKK!
.
Ja, mer dessuten: Også fakturerte inntekter, inntekter vi får gjennom sponsorannonser, litt utleie av rom på Mjølnerhaugen og salg av journalisttjenester går så langt rette veien. 14 % mer for årets tre første måneder enn samme periode i fjor. Derfor en spesiell TAKK til våre sponsorer.
.
Dette kommer SVÆRT GODT med! 2009 var ikke spesielt godt for oss. Likviditeten for vår daglige drift har vært svært stram. Tidvis smertefull... Så da gjør det godt når det løsner litt.
.
Så derfor håper vi at 2010 fortsetter som begynt. Vi ber og håper om dette!